Sigrun Wardum hevur í nógv ár verið sjúk av liðagikt og av tí sama hevur hon eisini tikið nógvan heilivág. Hann er nú lagdur á hillina, kosturin er broyttur munandi, og í dag hevur 54 ára gamla kvinnan meira orku, enn hon hevur havt í fleiri ár. Og vektin vísir 12 kilo minni

Sigrun Wardum stendur í einum horni í køki sínum í Hoyvík. Hon hevur júst malið einar tíggju gularøtur, graskar og blaðsellarí í eina stóra hvirlu. Úr hesum ger hon eina heilsugóða grønmetissaft, sum hon drekkur aftur við morgunmatinum hvønn morgun. Tað er ymiskt, hvørji sløg av grønmeti hon brúkar, men heimagjørda saftin er fastur partur av morgunmatinum. Umframt hetta etur hon greyt hvønn morgun.

– Ger so væl. Hetta er ruggreytur, ikki havragreytur, men ruggreytur, og hetta er mín morgunmatur. Onkuntíð bygggreyt, onkuntíð hyrsugreyt ella annað, sigur hon og setir á borðið.

Hon etur nógv grønmeti og annan heilsugóðan kost hvønn dag.

Sjúka og heilivágur

Sigrun Wardum í Hoyvík sær frísk og glað út, men hon dylir tó ikki fyri, at hon í nógv, nógv ár hevur verið sjúk av liðagikt.

Sjúkan varð staðfest í 1994, og um somu tíð byrjaði hon at taka heilivág fyri at halda sjúkuni niðri.

– Og tað hevur verið “heftig” viðgerð og fleiri sløg av heilivági, sigur hon avgjørd.

Fyri umleið trimum árum síðani versnaði sjúkan munandi, og neyðugt var við nýggjum heilivági til Sigruna. Hesaferð var tað tann nýggi lívfrøðiligi heilivágurin, og hann vísti seg at roynast væl.

– Tað var fantastiskt, minnist hon. Tað gekk tó ikki long tíð, til hon fekk trupulleikar av teimum mongu hjáárinunum, sum kunnu fylgja við heilivági av ymiskum slagi.

Hon hevði trupulleikar við maganum, høvuðpínan bleiv kronisk, og hon hevði ilt við at savna tankarnar. Og tað eru eftirhondini fleiri ár síðani, hon gavst at arbeiða sum sjúkrarøktarfrøðingur, tí tað bleiv ov krevjandi kropsliga. Í staðin hevur hon nomið sær fyrst diplomútbúgving og síðani masterútbúgving, og seinnu árini hevur hon undirvíst á Sjúkrarøktarfrøðiskúla Føroya.

Góðar vónir

Í summar sá Sigrun Wardum so eina grein í Gratisavísini um alternativar viðgerðarhættir, og soleiðis sum hon greiðir frá var eingin ivi um, at tað var nú, hon skuldi brúka møguleikan og kanna hetta nærri.

Hon setti seg í samband við Olgu Hentze frá Heilsustovuni Harmony í Havn.

– Eg møtti upp og fekk góðar vónir beinanvegin, tí eg fekk at vita frá henni, at liðagikt er ein sjúka, sum væl kann haldast niðri við røttum kosti, fortelur hon, meðan hon drekkur av grønmetissaftini.

Sigrun Wardum fekk skjótt at vita, at hon hevði tvey í at velja. Fyrri møguleikin var at halda fram við heiliváginum og samstundis fáa viðgerð so sum akupunktur og annað, sum kundi hjálpa.

Hin møguleikin var at gevast við heilivágnum og harvið eisini sleppa av við hjáárinini av honum.

Hóast tað var eitt stórt stig at taka, so fall valið á seinna møguleikan, og síðani í summar hevur Sigrun fingið viðgerðir við millum øðrum akupunkturi og dýpdarmýking. At byrja við hvørja viku, men nú eru tvær til tríggjar vikur ímillum hvørja viðgerð.

– Eg eri sjálv sjúkrarøktarfrøðingur, og eg má siga, at eg skilji als ikki allar hesar kinesisku teoriirnar, sum í stóran mun snúgva seg um orku, smílist Sigrun Wardum, samstundis sum hon ásannar, at fyri hennara viðkomandi hevur broytingin tó gjørt mun.

Null mjólk, hveiti og sukur

Ein tann fyrsta broytingin, sum Sigrun Wardum mátti venja seg við eftir hetta, var kosturin.

– Onga mjólk, einki hveiti og einki sukur, remsar hon upp.

Seinnu árini er tað komið fram, at fleiri fólk tola ikki gluten, sum er í hveiti, og mjólkasukur í mjólkini, sum ávirkar tarmarnar. Hetta kennir Sigrun aftur frá sínum magatrupulleikum, sum nú eru horvnir.

Í dag vigar Sigrun Wardum 12 kilo minni, enn hon gjørdi fyri nøkrum mánaðum síðani, og tá skal leggjast afturat, at tað at tapa seg ikki hevur verið eitt endamál í sær sjálvum.

Kortini greiðir hon erliga frá, at tað ikki altíð er líka lætt at halda seg til stramma, heilsugóða kostin. Hon velur at kalla tað eina avbjóðing at fylgja røttu kostvanunum, og serliga truplu løturnar stinga seg upp, tá hon fer út at eta, tí har fæst vanliga ikki tað, sum hon heima við hús etur mest av.

– Eg læri enn, vil eg siga. Og tað kemur fyri, at eg eti skeivt, meira enn so, sigur hon.

Sigrun Wardum hevur keypt sær fleiri góðar kókibøkur, har hon finnur nógv góð hugskot um matgerð, og so gongur hon til matgerð hjá hesi somu Olgu Hentze. Hetta metir hon vera ein heilt stóran fyrimun, tí har eru onnur, sum eru í somu støðu sum hon.

Lívið uttan heilivág

Sigrun Wardum gavst at taka heilivág ein mánað aftaná fyrstu viðgerðina í Heilsustovuni Harmony.

– Tað var mín egna avgerð at gevast við heilivágnum, men eg tosaði við giktalækna um, hvat eg ætlaði mær. Hann mælti mær ikki beinleiðis til at gera tað, men hann helt, at eg skuldi royna tað, um eg veruliga føldi tað so. Og hann segði, at eg var vælkomin aftur, um tað ikki riggaði, sigur Sigrun Wardum um avgerðina.

Og síðani hendan dagin um mánaðarskiftið august til september í fjør, hevur hon ikki fingið nakran heilivág yvirhøvur:

– Eg havi ikki nortið eina tablett síðan. Ikki eina Panodil ella nakað!

Og so skjótt sum tveir dagar eftir, at hon ordiliga hevði lagt kostin um, greiðir hon frá, vóru magatrupulleikarnir burturi. Høvuðpínan hvarv eisini so við og við, og hendan 54 ára gamla kvinnan hevur í dag nógv, nógv meira orku, enn hon hevði fyrr.

– Fyrr kundi eg stúra fyri nøkrum so einføldum sum einum óruddiligum køki, sum at hatta orkaði eg ikki at rudda, men sovorið hugsi eg als ikki longur, sigur hon.

Umframt kostin og viðgerðirnar í Harmony aðru ella triðju hvørja viku venur Sigrun Wardum í Yndi nakrar ferðir um vikuna.

Mongu árini við liðagikt hava givið henni nakrar kroniskar skaðar, sum hon ikki sleppur undan. Hesir eru serliga í fingrunum og fótliðunum, og tað við sær, at hon illa fær gingið serliga langt. Fyri at bøta um hetta fær hon eitt nú heilivág úr urtum, sum hon sjálv kókar.

– Eg havi ikki verið til kanningar aftur, so eg veit ikki, hvat tær høvdu víst, men eg havi tað nógv betri. Fyrr kundi eg ikki liva uttan pínutablettir hvønn tann einasta dag, og tær nerti eg ikki nú, staðfestir hon.

Sum eitt nýtt lív

Og tá vit aftur tosa um heilivág, so sigur Sigrun Wardum seg hava ein varhuga av, at vit í okkara parti av heiminum hava lyndi til at hugsa ov nógv um heilivág, tá fólk gerast sjúk.

– Vit í vesturheiminum leita okkum til heilivágin sum tað fyrsta. Vit áttu at byrjað við kostvanunum og vitað, um tað ikki hjálpti. Og hjálpti tað ikki, so kundi man farið yvir til heilivág, nevnir hon sum dømi.

Hetta sigur hon millum annað við tí staðfesting, at nógvur heilivágur hevur óheppin hjáárin við sær. Men samstundis leggur hon dent á, at velja fólk at broyta kostin, er tað ikki nóg mikið bara at leggja grønmeti afturat verandi kostinum. Tú mást velja kost frá, eins og hon hevur gjørt við hveitimjøli, mjólk og sukuri, sum høvdu ringa ávirkan á hennara kropp.

Soleiðis sum støðan er í løtuni, ætlar Sigrun Wardum at halda fram eftir sama leisti, sum hon hevur gjørt seinastu mánaðirnar.

– Tað er líkasum í fleiri stigum. Tá eg fekk nýggja heilivágin fyri umleið trimum árum síðani, var tað sum at fáa eitt nýtt lív. Og nú føli eg tað aftur, sum at eg havi fingið eitt nýtt lív. So hvat framtíðin fer at bjóða, veit eg ikki. Um tað verður hetta ella okkurt annað.

Hósdagur 21. januar 2010, kl. 14.59, 15/133 – punktum.fo
Skrivað hevur: Katrin Erlendsdóttir

Dimmalætting ©

Sigrun Wardum har i mange år haft leddegigt, og har på grund af det taget meget medicin. Den er nu lagt på hylden, kosten er ændret, og i dag har den 54 årige kvnde mere energi end hun har haft i flere år. Og vægten viser et tab på 12 kilo.

Sigrun Wardum står i et hjørne af sit køkken i Hoyvík. Hun har lige presset ca. ti gulerødder, græskar og bladselleri i en stor blender. Sådan laver hun en sund grøntsagsjuice, som hun drikker til morgenmaden hver morgen. Det er forskelligt hvilke grøntsager hun bruger, men den hjemmelavede juice er en fast bestanddel af morgenmaden. Udover dette spiser hun grød hver morgen.

– Værsågod. Det her er ruggrød, ikke havregrød, men ruggrød, og det er min morgenmad. Nogen gange byggrød, nogen gange hirsegrød eller andet, siger hun og dækker bord. Hun spiser mange grøntsager og anden sund kost hver dag.

Sygdom og medicin

Sigrun Wardum i Hoyvík ser sund og glad ud, men hun holder ikke hemmeligt at hun i mange år har været syg af leddegigt.

Sygdommen blev konstateret i 1994, og omkring samtidig begyndte hun at tage medicin for at holde sygdommen nede.

Og det har været ‘heftig’ behandling og mange typer medicin, siger hun bestemt.

For omkring tre år siden blev sygdommen værre, og det blev nødvendigt med ny medicin til Sigrun. Denne gang var det den nye organiske medicin, og den viste sig at virke.

Ja, det var fantastisk, husker hun. Der gik dog ikke lang til før hun fik problemer af de mange bivirkninger, som kan følge med de forskellige slags medicin.

Hun havde problemer med maven, hovedpinen blev kronisk, og det var svært at samle tankerne. Og det er efterhånden flere år siden hun holdt op som sygeplejerske, fordi det blev for fysisk umuligt. I stedet har hun taget først en diplomuddannelse, og siden en master, og har undervist på Sjúkrarøktarfrøðiskúla Føroya (Sygeplejerskolen)

Gode udsigter

I sommers så Sigrum Wardum så en artikel i Gratisavisen om alternative behandlingsformer, og som hun fortæller var der ingen tvivlen om at hun skulle gribe muligheden og undersøge dette nærmere.

Hun kontaktede Olga Hentze fra sundhedsklinikken Harmony i Tórshavn.

– Jeg mødte, fik med det samme håb, fordi jeg fik at vide fra Olga at leddegigt er en sygdom, der kan holdes nede med den rette kost, fortæller hun, mens hun drikker grøntsagsjuicen.

Sigrun Wardum fik hurtigt at vide at hun havde to valgmuligheder. Den ene var at fortsætte med medicinen og samtidig blive behandlet med akupunktur og andre behandlinger der kunne hjælpe.

Den anden mulighed var at stoppe med medicinen og derved også være fri for bivirkningerne.

Selvom det var en stort skridt at tage, så valgte hun den anden mulighed, og siden sommer har Sigrun fået behandling med f.eks. akupunktur og dybemassage. I starten hver uge, men nu er der to til tre uger mellem hver behandling.

– Jeg er selv sygeplejerske, og jeg må sige, at jeg forstår slet ikke disse kinesiske teorier, som i stort omfang drejer sig om energi, siger Sigrun Wardum og smiler, samtidig med hun indrømmer at behandlingen har gjort en forskel.

Nul mælk, hvede og sukker

En af de første ændringer Sigrun Wardum skulle vænne sig til efter dette, var kosten.

Ingen mælk, ingen hvede og intet sukker, remser hun op.

De sidste år er det kommet frem, at flere mennesker ikke tåler gluten, som er i hvede, og mælkesukkeret i mælken, som påvirker tarmene. Dette genkender Sigrun fra sine maveproblemer som nu er væk.

I dag vejer Sigrun Wardum 12 kilo mindre, end hun gjorde for nogle måneder siden, og det skal tilføjes at det at tabe sig ikke har været et formål i sig selv.

Dog forklarer hun at det ikke altid er lige så let at holde sig til den strikse, sunde kost. Hun vælger at kalde det en udfordring at følge de rigtige kostvaner, og de specielt svære situationer forekommer når er ude og spiser, for der kan hun som regel ikke få det samme som hun spiser derhjemme.

– Jeg lærer stadig, vil jeg sige. Og det sker at jeg spiser noget forkert, mere end som så, siger hun.

Sigrun Wardum har købt sig flere gode kogebøger, hvor hun får mange gode idéer til madlavning, og så går hun også til madlavning hos Olga Hentze. Det mener hun er en stor fordel, fordi der kommer andre der er i samme situation som hende selv.

Livet uden medicin

Sigrun Wardum stopppede med at tage sin medicin en måned efter sin første behandling hos sundhedsklinikken Harmony.

– Det var min egen avgørelse at stoppe med medicinen, men jeg snakkede med gigtlægen om hvad jeg havde planer om. Han anbefalede det ikke lige frem, men han syntes jeg skulle prøve det, hvis jeg virkelig havde behov for det. Og han sagde at jeg var velkommen igen, hvis det ikke virkede, fortæller Sigrun Wardum om valget.

Og siden denne dag, omkring månedskiftet august-september sidste år, har hun ikke taget nogen medicin overhovedet.

– Jeg har ikke rørt en tablet siden. Ikke engang en Panodil!

Og så hurtigt som to dage efter hun rigtig havde ændret sin kost, forklarer hun, var maveproblemerne

væk. Hovedpinen forsvandt også løbende, og den 54 årige kvinde har i dag utrolig meget mere energi, end hun havde før.

– Før kunne jeg blev jeg blive stresset af noget så simpelt som et rodet køkken, fordi jeg kunne ikke overskue at gøre rent, men sådan tænker jeg slet ikke mere, siger hun.

Udover kosten og behandlingerne i Harmoney hver anden eller tredje uge, træner Sigrun Wardum i Yndi nogle gange om ugen.

De mange år med leddegigt har givet hende nogle kroniske skader, som hun ikke kan slippe af med. Disse er især i fingrene og fodleddene, og det medfører at hun ikke kan særlig langt. For at forbedre dette, får hun f.eks. urtemedicin, som hun selv koget.

– Jeg har ikke været til undersøgelser siden, så jeg ved ikke hvad de ville vise, men jeg har det meget bedre. Før kunne jeg ikke leve uden smertestillende hver dag, og dem rører jeg ikke længere, konstaterer hun.

Som et helt nyt liv

Og når vi igen snakker om medicin, så siger Sigrun Wardum at hun har en fornemmelse af at vi vores del af verden har tendens til at tænke for meget medicin når folk bliver syge.

– Vi i den vestlige verden opsøger medicin som det første. Vi burde starte med kosten, og se om det ikke hjælper. Og hvis ikke, kunne man gå over til medicin, nævner hun som eksempel.

Det siger hun fordi der er megen medicin der har uheldige bivirkninger. Men samtidig fremhæver hun at hvis folk vælger at ændre deres kost, er det ikke nok bare at spise flere grøntsager, sammen med det de spiser i forvejen. Du er nødt til at vælge kost fra, ligesom hun har gjort med hvedemel, mælk og sukker, som havde en negativ effekt på hendes kropp.

Som situationen er nu, vil Sigrun Wardum fortsætte som hun har gjort de sidste måneder.

– Det er ligesom i flere niveauer. Da jeg fik den nye medicin for ca. tre år siden, var det som at få et nyt liv. Og nu føles det igen som jeg har fået et nyt liv. Så hvad fremtiden vil vise, ved jeg ikke. Om det bliver det her eller noget andet.

Skrevet af Katrin Erlendsdóttir

For many years Sigrun Wardum has been sick by ostoarthritis and because of this she has also been taken plenty of medication. This is now laid on the shelf, the diet has been changed and today the 54 year old woman has more energy than she has had for many years. And the weight shows 12 kilos less

Sigrun Wardum stands in a corner in her kitchen in her home in Hoyvík. She has just milled three carrots, pumpkin and celery in a big juicer. Of this she makes a healthy vegetable juice which she drinks with breakfast every morning. It depends which vegetables she uses, but the home made juice is a integrated part of each breakfast.

Besides this she eats porridge each morning.

– Happy eating. This is rye porridge, not oat porridge, but rye porridge and this is my breakfast. Sometimes barley porridge, sometimes millet porridge or something else, she says and makes the dining table ready.

She eats lots of vegetables and other healthy food every day.

Sickness and medicine

Sigrun Wardum in Hoyvík looks healthy an happy, but she doesn’t hide that she suffered for many many years of ostoarthritis.

The dicease was diagnosed in 1994 and at the same time she started using medication to keep the the sickness at bay.

– And it has been a harch treatment with different kinds of medication, she says.

For about three years ago the sickness became much worse and it became nescecary with new medicine to Sigrun. This time it was the new biological medicine and it proved to have good effect.

– It was fantastic, she remembers. But it was not long before she had problems with the many sideeffects that can follow many medications.

She had problems with the stomach, the headace became cronic and she had difficulty to consentrate. Now it is a long time scince she stopped to work as a nurce because it physically became to hard. Instead she studied for a Diploma Graduate, then became Master Graduate and in the later years she has been a teacher in the Faroese Nursing College.

Good hopes

This summer Sigrun Wardum saw an article in Gratisavísin about alternative therapies and the way she explains there was no doubt in her mind that the time to take a closer look at this was now.

She contacted Olga Hentze at the Harrmony Health Center in Tórshavn.

– I went to Olga Hentze for a consultation and became hopefull right away, because I was told that ostoarthritis is a sickness that can be controlled by the right diet, she explans as she drinks of the vegetable juice.

Sigrun Wardum soon got to know that she had to choices. The first choice was to continue with the medication and at the same time get acupunctre treatement and other treatmentsthat could help.

The other possibility was to stop with the medication and with it get rid of the sideeffects derived by it.

Even though it was a big step to take the choice fell on the latter option and scince this summer Sigrun has had treatements like acupuncture and deep tissue massage. At the beginning every week but now it is two or three weeks between every treatment.

I myself am a nurse and I must say that I do not understand all these chinese theories that overall relate to energy, Sigrun Warsum  says smiling, as she at the same time asserts the for her the change has had an impact.

Null mjólk, hveiti og sukur

Ein tann fyrsta broytingin, sum Sigrun Wardum mátti venja seg við eftir hetta, var kosturin.

– Onga mjólk, einki hveiti og einki sukur, remsar hon upp.

Seinnu árini er tað komið fram, at fleiri fólk tola ikki gluten, sum er í hveiti, og mjólkasukur í mjólkini, sum ávirkar tarmarnar. Hetta kennir Sigrun aftur frá sínum magatrupulleikum, sum nú eru horvnir.

Í dag vigar Sigrun Wardum 12 kilo minni, enn hon gjørdi fyri nøkrum mánaðum síðani, og tá skal leggjast afturat, at tað at tapa seg ikki hevur verið eitt endamál í sær sjálvum.

Kortini greiðir hon erliga frá, at tað ikki altíð er líka lætt at halda seg til stramma, heilsugóða kostin. Hon velur at kalla tað eina avbjóðing at fylgja røttu kostvanunum, og serliga truplu løturnar stinga seg upp, tá hon fer út at eta, tí har fæst vanliga ikki tað, sum hon heima við hús etur mest av.

– Eg læri enn, vil eg siga. Og tað kemur fyri, at eg eti skeivt, meira enn so, sigur hon.

Sigrun Wardum hevur keypt sær fleiri góðar kókibøkur, har hon finnur nógv góð hugskot um matgerð, og so gongur hon til matgerð hjá hesi somu Olgu Hentze. Hetta metir hon vera ein heilt stóran fyrimun, tí har eru onnur, sum eru í somu støðu sum hon.

Lívið uttan heilivág

Sigrun Wardum gavst at taka heilivág ein mánað aftaná fyrstu viðgerðina í Heilsustovuni Harmony.

– Tað var mín egna avgerð at gevast við heilivágnum, men eg tosaði við giktalækna um, hvat eg ætlaði mær. Hann mælti mær ikki beinleiðis til at gera tað, men hann helt, at eg skuldi royna tað, um eg veruliga føldi tað so. Og hann segði, at eg var vælkomin aftur, um tað ikki riggaði, sigur Sigrun Wardum um avgerðina.

Og síðani hendan dagin um mánaðarskiftið august til september í fjør, hevur hon ikki fingið nakran heilivág yvirhøvur:

– Eg havi ikki nortið eina tablett síðan. Ikki eina Panodil ella nakað!

Og so skjótt sum tveir dagar eftir, at hon ordiliga hevði lagt kostin um, greiðir hon frá, vóru magatrupulleikarnir burturi. Høvuðpínan hvarv eisini so við og við, og hendan 54 ára gamla kvinnan hevur í dag nógv, nógv meira orku, enn hon hevði fyrr.

– Fyrr kundi eg stúra fyri nøkrum so einføldum sum einum óruddiligum køki, sum at hatta orkaði eg ikki at rudda, men sovorið hugsi eg als ikki longur, sigur hon.

Umframt kostin og viðgerðirnar í Harmony aðru ella triðju hvørja viku venur Sigrun Wardum í Yndi nakrar ferðir um vikuna.

Mongu árini við liðagikt hava givið henni nakrar kroniskar skaðar, sum hon ikki sleppur undan. Hesir eru serliga í fingrunum og fótliðunum, og tað við sær, at hon illa fær gingið serliga langt. Fyri at bøta um hetta fær hon eitt nú heilivág úr urtum, sum hon sjálv kókar.

– Eg havi ikki verið til kanningar aftur, so eg veit ikki, hvat tær høvdu víst, men eg havi tað nógv betri. Fyrr kundi eg ikki liva uttan pínutablettir hvønn tann einasta dag, og tær nerti eg ikki nú, staðfestir hon.

Sum eitt nýtt lív

Og tá vit aftur tosa um heilivág, so sigur Sigrun Wardum seg hava ein varhuga av, at vit í okkara parti av heiminum hava lyndi til at hugsa ov nógv um heilivág, tá fólk gerast sjúk.

– Vit í vesturheiminum leita okkum til heilivágin sum tað fyrsta. Vit áttu at byrjað við kostvanunum og vitað, um tað ikki hjálpti. Og hjálpti tað ikki, so kundi man farið yvir til heilivág, nevnir hon sum dømi.

Hetta sigur hon millum annað við tí staðfesting, at nógvur heilivágur hevur óheppin hjáárin við sær. Men samstundis leggur hon dent á, at velja fólk at broyta kostin, er tað ikki nóg mikið bara at leggja grønmeti afturat verandi kostinum. Tú mást velja kost frá, eins og hon hevur gjørt við hveitimjøli, mjólk og sukuri, sum høvdu ringa ávirkan á hennara kropp.

Soleiðis sum støðan er í løtuni, ætlar Sigrun Wardum at halda fram eftir sama leisti, sum hon hevur gjørt seinastu mánaðirnar.

– Tað er líkasum í fleiri stigum. Tá eg fekk nýggja heilivágin fyri umleið trimum árum síðani, var tað sum at fáa eitt nýtt lív. Og nú føli eg tað aftur, sum at eg havi fingið eitt nýtt lív. So hvat framtíðin fer at bjóða, veit eg ikki. Um tað verður hetta ella okkurt annað.

Hósdagur 21. januar 2010, kl. 14.59, 15/133 – punktum.fo

Skrivað hevur: Katrin Erlendsdóttir

Dimmalætting ©